Om kunstverket
Albert Bitran (1931-2018) var en tyrskisk billedkunstner, født i Istanbul. Han studerte ved franske Collège Saint Michel, hvor han fikk diplom i fransk og tyrkisk, før han begynte å studere ved Ecole Spéciale d'Architecture, i Paris.
I 1948, da han var 17 år gammel, bosatte Bitran seg i Paris, og oppsøkte Montparnasse, med ønske om å bli maler, ikke arkitekt. Han flyttet inn i studio på American pavillon of the Cité Universitaire, hvor han ble en del av en krets innvandrede kunstnere, blant andre Ellsworth Kelly og Jack Youngerman fra USA, Ricardo Porro fra Kuba, Cuba, Jesús Rafael Soto fra Venezuela, Serge Poliakoff fra Russland, Pablo Palazuelo fra Spania, og de unge kunstnerne Georges Koskas fra Tunis Horia Damian fra Russland, hvorav sistnevnte hadde størst påvirkning på hans debut som billedkunstner.
Bitran begynner å eksperimentere med et strengt, geometrisk formspråk, og blir sett av Jean-Robert Arnaud, som nettopp hadde åpnet sitt galleri i fasjonable Saint Germain des Prés, som raskt ble stedet å stille ut for avantgarden. Arnauld organiserte Bitrans første soloutstilling her i 1951, og publiserte et av hans grafiske arbeider i den første utgaven av Cimaise magazine. I 1954 stilte Arnauld ut et av Birtans malerier i Theatre of Babylone, til åpningen av Sauel Becketts "Waiting for Godot". Her ble han sett av Henri-Pierre Roché, en berømt kunstsamler, som senere forfattet av "Jules et Jim", var venn av Marcel Duchamp og Brancusi, og som ga Bitran et generøst tilbud. Samleren ville leie et stort rom for Bitran i Boulevard Arago, og kjøpe materialer for å kunne male, i bytte for noen kunstverk.
Her eksperimenterer Bitran med geometriske, nesten optiske tegninger på pair med fargeblyanter. Han får en utstilling organisert av Denise René i hennes berømte galleri, og mesenen Roché skriver forordet i katalogen. Bitran søker nå etter et mer personlig uttrykk, uformell, bevegelig, og arkitektonisk, den lyriske abstraksjonen, som han skulle bli assosiert med i de neste seksti årene.