To

Av Else Hagen

Om kunstverket

Else Hagen (1914-2010) var en norsk billedkunstner, utdannet ved Statens Håndverks- og Kunstindustriskole, Oslo 1930-33, privat studiegruppe ledet av Jean Heiberg 1933-34, og Statens Kunstakademi, Oslo under Axel Revold, Jean Heiberg og Georg Jacobsen 1934-38. Hun arbeidet på grafisk verksted hos Dejourbert, Paris 1958 og 1970, og hos Jens Christian Sørensen, København og Rolf Janson, Stockholm.

Hagen tilhører den generasjon norske kunstnere som hadde avsluttet sin utdannelse i annen halvdel av 1930-årene. Etter krigen ble det stilt store forventninger til dem, både som fortsettere og fornyere av tradisjonen. Med sine tre år hos Georg Jacobsen hadde Hagen den skolering som de toneangivende anså nødvendig, samtidig som hennes personlige talent og temperament tilfredsstilte deres krav til selvstendig karakter og engasjement. Hennes 1. premie i Unge Kunstneres Samfunns konkurranse i figurkomposisjon i 1945 og utstillingen av pasteller året etter ga Hagen en fremtredende posisjon blant de unge lovende.

Inntil annen halvdel av 50-årene arbeidet Hagen hovedsakelig med maleri. Motivene er gjerne hentet fra den nære hverdag. Hagen var opptatt av mennesker og fortalte sine historier fra hjem, gate og sceneliv med innlevelse og utpreget sans for situasjonenes så vel alvorlige som pussige aspekter. Denne trangen til personlig meddelelse ga Hagen en sterkere tilknytning til 30-årenes ekspresjonister enn tilfellet var med de jevnaldrende akademikameratene (jf. Steinar Gjessing 1980). Jacobsen-skolens betoning av omhyggelig komposisjonsberegning, basert på bestemte konstruktive systemer for romoppbygning og figur-beskrivelse, stimulerte også hos Hagen en tradisjonsbevisst interesse for monumentaloppgaver. Hennes første veggarbeider (Nøtterøy realskole, 1952) er med sine malte, dekorativt stiliserte og geometrisk mønstrede naturformer og sitt positive pedagogiske program i samsvar med freskotradisjonens stil og ikonografi.

Hagen var virksom som grafiker fra slutten av 1940-årene. Hun laget i begynnelsen fargelitografier som i motiv og formspråk minnet om hennes samtidige malerier. Mot slutten 1950-årene benyttet Hagen i sine monumentaldekorasjoner mer skulpturale materialer som stein, tre og metall, kombinert med farget glassmasse. Denne materialbruken opptok også Sigurd Winge, som Hagen i flere år hadde et nært samarbeid med. Fra midten av 1960-årene benyttet Hagen dyptrykk, i de siste årene også serigrafi. Hele tiden var samspillet med hennes øvrige arbeid et vesentlig trekk ved Hagens trykk.

Kilde: Helliesen, Sidsel: Else Hagen i Norsk kunstnerleksikon på snl.no. Hentet 1. februar 2022 fra https://nkl.snl.no/Else_Hagen

Else Hagen

Les mer...

Relaterte artikler