Halvor Stenstadvold (Ordfører 1977-78)

Av Bjarne Robert Engebret (1979)

Om kunstverket

Bjarne Engebret (1905-1985) var en norsk billedkunstner, utdannet som elev av Bjørn Smith-Hald (tegning) og Torstein Torsteinson (maleri) i 1920-årene og Statens Kunstakademi, Oslo under Axel Revold 1930–32 (?).

Engebret hørte med til den krets av akademikamerater som mottok sterke inntrykk fra den store tyske utstilling i Kunstnernes Hus i 1932. I løpet av 1932/33 oppgav han Revoldskolens robuste, spettede malemåte, og inspirert av kunstnere som Ernst L. Kirchner og Karl Schmidt-Rottluff underkastet han etter hvert motivene hardhendt forenkling, samtidig som fargene ble drevet opp i styrke og plassert på lerretet i kontante, unyanserte felter. Engebret var på denne tiden utvilsomt blant våre mest radikale malere. Han stilte seg tilsynelatende kjølig overfor tidens norske sosialrealisme og "tendens-kunsten", og betraktet maleriet primært som en flate som skulle fylles med farger og former i et uttrykksfullt, dekorativt mønster. Overgangen til et nonfigurativt maleri i 1935 må sees som et uttrykk for viljen til å rendyrke disse kvaliteter. På en utstilling i Kunstnernes Hus, Oslo samme år viste han en rekke nonfigurative komposisjoner malt al fresco. E. utviklet en spesiell teknikk som gjorde at han oppnådde kraftigere koloristiske virkninger enn man var vant til i norsk frescomaleri. Samtiden betvilte da også bildenes ekthet. Utgangspunktet for disse eksperimentene synes å ha vært Légers tunge, emblematiske maleri fra omkr. 1930 (presentert ved en utstilling i Kunstnerforbundet høsten 1934). I flere bilder opererer E. med amorfe, amøbelignende former avsatt mot stramme rektangulære fargeplan; andre verker kan med sin rytmiske svarte strektegning og sine karakteristiske "leddknuter" bringe tankene hen på Miro. I pressen ble E. i overveiende grad karakterisert som surrealist, noe kunstneren distanserte seg fra: "Enhver får forstå billedene efter som det passer ham, men de får betrakte dem utenfra og ikke tenke på "sjel"" (1935). De ting han utstilte, var dekorative materialeksperimenter, men ble betegnet som surrealisme.

Engebret møtte liten forståelse for sine nonfigurative arbeider og søkte seg raskt over i et mer naturalistisk formspråk. I siste halvdel av 30-årene malte han en rekke bybilder i en kraftig, dekorativ fargeholdning Hans maleri kjennetegnes av en usentimental, saklig og åpen innstilling; uten å virke konstruert får hans beste arbeider en gjennomreflektert klarhet. Gjennom årene har Engebret malt en rekke fint karakteriserte portretter, bl.a. av flere av arbeiderbevegelsens fremste politikere. Med sine store kunnskaper og sin tolerante, nøkterne personlighet var Engebret usedvanlig godt egnet som lærer, og i over 20 år drev han en privat malerskole i Oslo. Den fikk mange elever, og var for mange av våre yngre kunstnere en forskole for Statens Kunstakademi.

Kilde: Gjessing, Steinar: Bjarne Engebret i Norsk kunstnerleksikon på snl.no. Hentet 5. desember 2024 fra https://nkl.snl.no/Bjarne_Engebret