Om kunstverket
Harriet Backer (1845-1932) var en norsk billedkunstner som i skoleårene fikk tegneundervisning av Joachim Calmeyer. I 1857 flyttet familien til Christiania, hun gikk her på Nissens guvernanteskole, J.F. Eckersbergs malerskole 1861–65, var elev av A. Holländer i Berlin en tid på nyåret 1866, Chr. Bruns malerskole (tegning etter gips og portrettstudier) 1867–68, Knud Bergsliens malerskole 1872-74, var elev av portrettmaler Lambert Linder i München fra høsten 1874, var elev av Eilif Peterssen i München fra 1875, var elev av Léon Bonnat og Jean-Léon Gérôme i Paris 2 år fra 1878, og en kort tid elev av Jules Bastien-Lepage.
Gjennom hele sitt kunstneriske virke var Backer opptatt av interiører, og hvordan dagslyset, som faller inn utenfra, opplyser et rom, og gir tingene form og farge. I Backers produksjon finnes flere motiver fra Bærum, blant andre fra Tanum gamle kirke. Her hentet hun motivene til sine første kirkebilder, et område der hun i følgende 20 år kom til å gjøre sin kanskje største innsats. Herværende interiørmotiv fra 1913 er et mer skissepreget forarbeid til det større verket Interiør fra atelieret, Hansteensgt. 2/Mitt atelier, 1913, som ble innkjøpt til samlingen i KODE-museene i Bergen i 1918.
Backer hadde et tett vennskap med kunstnerkollega Kitty Kielland, og sommeren 1881 dro de to til Bretagne (Rochefort en Terre), hvor de malte sammen med Pelouse. Senere i Paris bodde de to kunstnerkollegaene sammen i atelieret i Rue de l'Université 19, der Kielland malte Backer inn i en rekke motiver, slik som f.eks. Parisinteriør (1881) med Harriet Backer på balkongen og Fra atelieret (1883, Lillehammer Bys malerisamling) med Harriet Backer lesende i bakgrunnen.
Sommeren 1885 oppholdt Backer seg på Bosvik ved Risør sammen med Kielland, og sommeren 1886 var Backer blant en rekke fremtredende norske kunstnere som samlet seg på Christian Skredsvigs gård Fleskum i Bærum. De sentrale personene var, i tillegg til Skredsvig og Backer, Kitty Kielland, Eilif Peterssen, Gerhard Munthe, og Erik Werenskiold. Fleskumsommeren er blitt et begrep innen norsk kunsthistorie, og regnes med sine mange stemningsbilder som starten på nyromantikken i norsk malerkunst. Det som preger bildene er skumringen, i forhold til tidligere da dagen stod i fokus. Dette fikk store konsekvenser for fargebruken. Sommernatten er spesiell for Skandinavia. Vannflaten ble ofte malt, og vannflaten i seg selv ble sett som et symbol på menneskets sinn og på naturen.
I 1889 flyttet Kitty Kielland tilbake til Norge, noe som ledet til at Harriet Backer malte endel sammen med henne i Sandvika.
Kilde: Østby, Leif: Harriet Backer i Norsk kunstnerleksikon på snl.no. Hentet 1. februar 2022 fra https://nkl.snl.no/Harriet_Backer (det er en feildatering av verket i artikkelen)