Alf Staver (Ordfører 1926-1928)

Av Herman Bendixen

Om kunstverket

Herman Bendixen (1919-1977) var en norsk billedkunstner, utdannet ved en kortere tid veiledning av Bernt Clüver i Reine 1933, Statens Håndverks- og Kunstindustriskole, Oslo under Per Krohg og Finn Faaborg 1937–38, Statens Kunstakademi, Oslo under Axel Revold 1938–40. Under krigen malte han en tid akt med Doro Ording.

Allerede fra 8–9 års alderen malte og tegnet Bendixen flittig. I 1936 viste væreier Cato Sverdrup noen av hans bilder til Axel Revold som anbefalte Bendixen å gå kunstnerveien. Etter å ha tatt middelskoleeksamen på ett år, begynte B. høsten 1937 på Statens Håndverks- og Kunstindustriskole og følgende høst på Statens Kunstakademi. Årene på Akademiet ble en vanskelig tid. Han følte seg annerledes enn de mer selvsikre og verdensvante kameratene, kom med helt andre tanker og forestillinger. Det skulle mye til for å holde fast ved sitt eget mot en slik overmakt. Akademitiden skapte en autoritetstro hos ham som lenge virket hemmende. Han har selv uttalt at han alt for lenge tvilte på om hans eget syn var det rette. Han turde ikke gjøre det enkelt nok og ble 40 år før han våget å være seg selv helt ut. Det er tvilsomt om Revold var den ideelle lærer for ham. Spesielt fikk B. lite ut av hans fargeteoretiske betraktninger.

Bendixen var for det meste bosatt i Reine 1940–41 og 1943–47. I 1947–48 bodde han ved Hvalstrand i Asker, deretter i Oslo til 1960. Av stor betydning ble et studieopphold i Danmark 1951. B. lærte mye av den strenge formforenkling hos kunstnere som Harald Giersing, Olaf Rude, Vilhelm Lundstrøm og Niels Lergaard. På lengre sikt fikk kanskje likevel opprinnelige romantikere som Oluf Høst og Jens Søndergaard enda større betydning for ham.

Bendixen debuterte på utstillingen "5 unge" i Kunstnerforbundet våren 1942. På Høstutstillingen deltok han første gang i 1947 med det omfangsrike Hjørnet av atelieret (1946–47). Både dette bildet og arbeidene fra de følgende år er preget av en håndfast konstruktiv forenkling, fargene spilles ut i store ubrutte plan. På sin første utstilling i Kunstnerforbundet 1950 viste Bendixen asketiske interiører, figurbilder og oppstillinger der forenklingen er drevet enda lenger. De beste arbeidene fra denne perioden utmerker seg ved en klar og kraftig billedvirkning, men spesielt i de større formatene kunne koloritten, ofte dominert av blått, få en litt grell, uopplevd karakter. Utstillingen i Kunstnerforbundet høsten 1958 vitnet om at Bendixen nærmet seg en kunstnerisk frigjørelse. Bildene, blant dem en rekke landskapsskildringer, var i sin form like stort anlagt som hans tidligere, men mer levende og rikere nyansert i sitt koloristiske uttrykk. Sentralt stod de to portrettene av sønnen fra 1958, Bend mot rosa vegg og Bend, især det siste med en fast og storlaten holdning.

Våren 1960 kunne Bendixen flytte fra Hovin til Bildende Kunstneres Styres kunstnerbolig ved Bondivann i Asker. Dette fikk avgjørende betydning for hans videre utvikling som maler. Han hadde alltid ført seg rotløs i storbyen og reagert mot dens hektiske rytme. I 1948 fikk Bendixen gjennom Guy Krohg sitt første oppdrag som teatermaler, dekorasjonene til Volpone på Studioteatret. Dette møtet med Thalia ble en stor opplevelse for ham. I 1956 overtok han ansvaret for malersalen på Folketeatret og i 1959 gikk han over til Den Norske Opera. Bendixen raskt utviklet seg til en av våre ledende teatermalere, og tegnet også alle kostymene til sine oppsetninger.

Kilde: Thue, Oscar: Herman Bendixen i Norsk kunstnerleksikon på snl.no. Hentet 25. november 2024 fra https://nkl.snl.no/Herman_Bendixen