Om kunstverket
Gerhard Munthe (1849-1929) studerte ved J. F. Eckersbergs malerskole våren 1870 og var elev av Julius Middelthun på Tegneskolen, før han reiste deretter til Düsseldorf og München. I Düsseldorf ble han sterkt påvirket av Andreas Achenbach, og sin slektning Ludvig Munthe, mens han i München fattet interesse for nederlandske gamle mestere.
Sommeren 1886 var Munthe blant en rekke fremtredende norske kunstnere som samlet seg på Christian Skredsvigs gård Fleskum i Bærum. De sentrale personene var, i tillegg til Skredsvig og Munthe, Eilif Peterssen, Harriet Backer, Kitty Kielland og Erik Werenskiold. Fleskumsommeren er blitt et begrep innen norsk kunsthistorie, og regnes med sine mange stemningsbilder som starten på nyromantikken i norsk malerkunst. Det som preger bildene er skumringen, i forhold til tidligere da dagen stod i fokus. Dette fikk store konsekvenser for fargebruken. Sommernatten er spesiell for Skandinavia. Vannflaten ble ofte malt, og vannflaten i seg selv ble sett som et symbol på menneskets sinn og på naturen.
Etter denne sommeren ble Munthe og flere andre i denne kunstnerkretsen boende i Sandvika. Munthe leide seg inn hos smeden, med Werenskiold boende like ved. Etter at Munthe giftet seg med Sigrun Munthe (født Sandberg), datter av Jenny Bjørnson, som drev pensjonat på Bjørnegård i Sandvika i perioden 1891-1895, ble han boende en stund på gården Valler. Han og Sigrun bodde også på Bjørnegård vinteren 1895, samtidig som da den franske kunstneren Claude Monet, og den danske forfatteren Herman Bang, besøkte pensjonatet. Fra Valler gård finnes vakre akvareller med motiv fra hans og Sigruns første hjem sammen. Senere etablerte de et felles hjem Leveld på Lysaker. Paret skilte seg i 1918, og Sigrun giftet seg med Fridtjof Nansen.
Herværende motiv viser trolig interiør fra Gerhard og Sigrun Munthes hjem Levveld på Lysaker.