Veggdekorasjon

Av Gerhard Munthe (1916)

Om kunstverket

Gerhard Munthe (1849-1929) studerte ved J. F. Eckersbergs malerskole våren 1870 og var elev av Julius Middelthun på Tegneskolen, før han reiste deretter til Düsseldorf og München. I Düsseldorf ble han sterkt påvirket av Andreas Achenbach, og sin slektning Ludvig Munthe, mens han i München fattet interesse for nederlandske gamle mestere.

Sommeren 1886 var Munthe blant en rekke fremtredende norske kunstnere som samlet seg på Christian Skredsvigs gård Fleskum i Bærum. De sentrale personene var, i tillegg til Skredsvig og Munthe, Eilif Peterssen, Harriet Backer, Kitty Kielland og Erik Werenskiold. Fleskumsommeren er blitt et begrep innen norsk kunsthistorie, og regnes med sine mange stemningsbilder som starten på nyromantikken i norsk malerkunst. Det som preger bildene er skumringen, i forhold til tidligere da dagen stod i fokus. Dette fikk store konsekvenser for fargebruken. Sommernatten er spesiell for Skandinavia. Vannflaten ble ofte malt, og vannflaten i seg selv ble sett som et symbol på menneskets sinn og på naturen.

Etter denne sommeren ble Munthe og flere andre i denne kunstnerkretsen boende i Sandvika. Munthe leide seg inn hos smeden, med Werenskiold boende like ved. Etter at Munthe giftet seg med Sigrun Munthe (født Sandberg), datter av Jenny Bjørnson, som drev pensjonat på Bjørnegård i Sandvika i perioden 1891-1895, ble han boende en stund på gården Valler. Han og Sigrun bodde også på Bjørnegård vinteren 1895, samtidig som da den franske kunstneren Claude Monet, og den danske forfatteren Herman Bang, besøkte pensjonatet. Fra Valler gård finnes vakre akvareller med motiv fra hans og Sigruns første hjem sammen. Senere etablerte de et felles hjem Leveld på Lysaker. Paret skilte seg i 1918, og Sigrun giftet seg med Fridtjof Nansen.

MUNTHE-ROMMET I BÆRUM RÅDHUS I Bærum rådhus er det et mottagelsesrom ved inngangen til festsalen. De fleste som besøker rådhuset tar det for gitt at kunstneren Gerard Munthe selv hadde stått der og skapt de meget interessante og dekorative veggmaleriene som preger rommet. Det er imidlertid ikke vegg-malerier men bilder malt av nevnte kunstner, men på et helt annet sted. Her er historien om bildene basert på hovedkilden Terje Høyvik-Svensen; Høyvik-Svendsens oldefar Gustaf Adolf Svensen var eier av Store Reistad gård i Lier tidlig i forrige århundre. Da han restaurerte gården i 1915 ga han utsmykningsoppdraget til Munthe. Under oppdraget bodde Munthe i huset og malte direkte på lerret spent opp i feltene rundt hele rommet. Sønnen til eieren av gården Gustav A. Svensen jr. fikk senere bildene som del av et arveoppgjør og tok disse med seg til Valler gård i Bærum. Bildene ble etter hvert solgt til Bærum kommune. Bakgrunnen for dette var bl.a. at daværende rådmann i Bærum, Gunnar Reegård, var venn av Gustav Svensen og satt ofte på med ham i bilen fra Valler til sitt arbeidssted i Sandvika. Reegård var selv en habil pianist og også tydeligvis kunstinteressert. Da Munthe-bildene kom for salg sørget han for at disse kom til Bærum rådhus til utsmykking der. Så vidt Høyvik-Svensen husker kom kommunens daværende eiendomssjef Gunnvald Gussgard til Valler gård rundt 1965. De store Munthe-bildene ble målt opp, og viste seg passe perfekt inn i det som nå er kalt Munthe rommet, så perfekt at mange tror det er veggmalerier utført av kunstneren selv på stedet. Bildene skal være omtalt i en bok av Knut Halmrast, tidligere E-verk sjef i Bærum kommune. (Kilde: Hans Kristian Lingsom, 22.11.23)

Veggmaleriene i Bærum rådhus, malt av Munthe i 1916, består av 7 paneler. Det var i forbindelse med utsmykningen av den nye fløyen i rådhuset at Bærum kommune kjøpte maleriene og monterer dem der. Bord og stoler samme sted er kopier av empire-stilmøbler i lys bjørk.

Kilde: Munthe-bildene er omtalt i Jan Kokkin, Gerhard Munthe. Norwegian Pioneer of Modernism (Arnoldsche, 2018).