Gutten rider inn i skoven (panel 1 av 7)

Fossen (og fugl i grantopp) (panel 5 av 7)

Dryader (Fra billedserien Eventyrskov)

Av Gerhard Munthe (1916)

Om kunstverket

Gerhard Munthe (1849-1929) studerte ved J. F. Eckersbergs malerskole våren 1870 og var elev av Julius Middelthun på Tegneskolen, før han reiste deretter til Düsseldorf og München. I Düsseldorf ble han sterkt påvirket av Andreas Achenbach, og sin slektning Ludvig Munthe, mens han i München fattet interesse for nederlandske gamle mestere. Sommeren 1886 var Munthe blant en rekke fremtredende norske kunstnere som samlet seg på Christian Skredsvigs gård Fleskum i Bærum. De sentrale personene var, i tillegg til Skredsvig og Munthe, Eilif Peterssen, Harriet Backer, Kitty Kielland og Erik Werenskiold. Fleskumsommeren er blitt et begrep innen norsk kunsthistorie, og regnes med sine mange stemningsbilder som starten på nyromantikken i norsk malerkunst. Det som preger bildene er skumringen, i forhold til tidligere da dagen stod i fokus. Dette fikk store konsekvenser for fargebruken. Sommernatten er spesiell for Skandinavia. Vannflaten ble ofte malt, og vannflaten i seg selv ble sett som et symbol på menneskets sinn og på naturen.

Etter denne sommeren ble Munthe og flere andre i denne kunstnerkretsen boende i Sandvika. Munthe leide seg inn hos smeden, med Werenskiold boende like ved. Etter at Munthe giftet seg med Sigrun Munthe (født Sandberg), datter av Jenny Bjørnson, som drev pensjonat på Bjørnegård i Sandvika i perioden 1891-1895, ble han boende en stund på gården Valler. Han og Sigrun bodde også på Bjørnegård vinteren 1895, samtidig som da den franske kunstneren Claude Monet, og den danske forfatteren Herman Bang, besøkte pensjonatet. Fra Valler gård finnes vakre akvareller med motiv fra hans og Sigruns første hjem sammen. Fra 1898/99 etablerte paret seg i felles hjem "Leveld" på Lysaker, et hus Munthe selv tegnet og fikk bygget. Paret skilte seg i 1918, og Sigrun giftet seg med Fridtjof Nansen.

MUNTHE-ROMMET I BÆRUM RÅDHUS I Bærum rådhus er det et mottagelsesrom ved inngangen til festsalen. De fleste som besøker rådhuset tar det for gitt at kunstneren Gerard Munthe selv hadde stått der og skapt de meget interessante og dekorative veggmaleriene som preger rommet. Det er imidlertid ikke vegg-malerier, men bilder malt av nevnte kunstner, men for et helt annet sted. Munthe utførte opprinnelig utsmykningen for direktør Gustaf Adolf Svensen (1866-1931) på Lille Reiestad gård i Lier ved Drammen i 1916. Svensen var sjef for Drammen Paper Mills som han hadde startet i 1905. Drammens-arkitekten Christian Fredrik Arbo (1876-1951) bygget om både Store og Lille Reiestad gård i perioden 1914-1923, og antagelig var det Arbo som ga dekorasjonsoppdraget til Munthe. Munthe kalte selv billedserien i peisestuen på Lille Reiestad for Eventyrskoven, og har mange av de samme naturfantasier vi finner i andre av Munthes utsmykninger. Munthes egen liste viser de 7 enkeltbildenes titler, og utgjør en fortelling som dreier seg rundt panel 1. Gutten rider inn i skoven, som viser en ung ridder som rir sin blåskimrende hvite hest over en bekk i skogen, omgitt av stiliserte trær, planter og en fugl. Herværende bilde er panel nr. 6 av 7 med tittel Dryader, i gresk mytologi nymfer som var trærnes skytsgudinner, trærnes skytsgudinner, som straffet den som skadet trærne, og som levde og døde med dem. På skogbunnen ligger røtter som minner om dødende Dryader.

Da Svendsen solgte Lille Reierstad gård i 1918 og flyttet til Store Reiestad, tok han med seg Munthe-bildene. Sønnen Gustav A. Svensen jr. fikk senere bildene som del av et arveoppgjør og tok disse med seg til Valler gård i Bærum. Det var i forbindelse med utsmykningen av den nye fløyen i rådhuset i 1960-årene at Bærum kommune kjøpte maleriene og monterte dem der.

Kilder: https://snl.no/Gerhard_Munthe https://no.wikipedia.org/wiki/Dryade Jan Kokkin "Gerhard Munthe. Norwegian Pioneer of Modernism" (Arnoldsche, 2018), s. 193-194.