Deilig er den himmel blå

Av Ole Rinnan (1976)

Om kunstverket

Ole Rinnan (1940) er en svensk billedkunstner, utdannet ved Statens Håndverks og Kunstindustriskole, Oslo 1958–59, Valands Konstskola, Göteborg 1961.

Rinnan markerte seg i 60-årene i modernistisk retning, men i motsetning til kolleger som Per Kleiva, Morten Krohg og Jan Radlgruber var hans maleri et uttrykk for en meditativ og innadvendt opplevelse av omverdenen. De små og mørkstemte erindringsbilder fra hans første utstilling i 1963 ble i 1965 ført et skritt videre mot en nesten total abstraksjon. Rinnan behandlet lyset og mørket i en antydende poetisk billedverden, hvor solen fremstod som en mørk kontur, f.eks. i flere bilder med tittel Solgangslandskap. Han eksperimenterte med flere teknikker med pastose relieffvirkninger i oljemalerier, akvareller og en rekke monotypier. Man påviste likhet med amerikanske vestkystmalere som Morris Graves og Mark Tobey, som på sin side hadde mottatt inntrykk fra østen.

I 1965 ble Rinnan lammet etter en ulykke. Flere år senere presenterte han bilder utført i et helt nytt og figurativt formspråk, vist første gang separat i 1979. De nattlige scener med stirrende nakne kvinner, svermer av insekter, fugler i flukt og tropisk vegetasjon kan minne om både Hieronymus Bosch og Max Ernst. Rinnans bilder er imidlertid først og fremst elementer i en enhetlig og personlig billedverden, som samler seg i symbolske fremstillinger som Fugleelskere og Fuglene mates (1977, Nasjonalgalleriet, Oslo).

Rinnans billedspråk er drømmeaktig og gåtefullt og unndrar seg tolkninger, men etterlater et inntrykk av tidløs mystikk. Kvinnefigurene er enten plassert enkeltvis helt fremme i billedflaten eller danner sammen med fugler, insekter og bladverk et ornamentalt mønster. Kvinnenes trekk kan være maskelignende, som i Fuglene mates, og er som regel overdimensjonerte, spesielt i øyenpartiene. Deres fyldige lepper er formet i et uutgrunnelig halvsmil. De mørke øynene dominerer i bildene, glimter av og til fram mellom bladverk og fugler og skaper en underlig samhørighet mellom kvinne og fugl. I Øye - Fugl - Flue er dette moment rendyrket til få figurer i komposisjonen. De presise detaljer og konturer i myldret av insekter, blader og fuglevinger fremtrer nesten selvlysende eller som opplyst fra gjenskinnet av en lyskilde utenfor billedrammen.

Rinnans bilder har en mørk og avstemt, men likevel intens og fargesterk koloritt. Mot nattmyke udefinerte rom trer gjennomskinnelige farger av grønt, brunt og blått fram, med ulmende fiolett og brunt i kvinnenes hud. Den transparente effekten er betinget av Rinnans spesielle maleteknikk. Han maler med primærfarger i tempera, med små minutiøse penselstrøk i flere lag i en slags laseringsteknikk, malt på tynn papp som siden klebes opp på finér. Bildene fernisseres og får en blank og glatt overflate. Rinnans produksjon er ikke stor, og han selger nødig. En del arbeider er reprodusert i silketrykk, bl.a. Kvinne blues III, Blomman før dagen og Øye - Fugl - Flue.

Kilde: Alfsen, Glenny: Ole Rinnan i Norsk kunstnerleksikon på snl.no. Hentet 11. november 2024 fra https://nkl.snl.no/Ole_Rinnan