Om kunstverket
Erik Werenskiold (1855-1938) studert under Julius Middelthun på Tegneskolen i 1873, og en kort tid under Axel Ender. Høsten 1875 studerte han videre i München, som var den byen de fleste norske kunstnerne søkte seg til på denne tiden. Det var imidlertid møtet med det franske friluftsmaleriet på en fransk utstilling i München i 1879, som ledet Werenskiold bort fra det tyske ateliermaleriet, mot naturalismen.
Werenskiold står for ettertiden som en av de sentrale naturalistiske utøverne innen malerkunsten i Norge i 1880-årene. Han utviklet i 1880-årene et nasjonalt orientert folkelivsmaleri, blant andre det kjente "En bondebegravelse" 1883-1885, som kan sees på bakgrunn av den franske maleren Gustave Courbet, realismens største mester i Frankrike, og hans "Begravelsen i Ornans" 1850.
I 1896 flyttet Werenskiold med familie til Lysaker, og hadde her et opphold i Sandvika. Han kom i nær kontakt med Christian Skredsvig og hustruen Maggie (f. Plathe), på Fleskum gård, Gerhard og Sigrun Munthe på Valler, Kitty Kielland og Harriet Backer i Sandvika, Fridtjof og Eva Nansen på Lysaker, samt Arne og Hulda Garborg i Asker.
De tre maleriene i kommunens samling er senere malerier som med all tydelighet viser den Werenskiold som lot seg inspirere av det nyeste av europeisk kunst, spesielt Vincent van Gogh og Paul Cezannes kunst.