Om kunstverket

Gøsta Munsterhjelm (1912-2005) var en norsk billedkunstner, utdannet ved Statens Kunstakademi, Oslo under Axel Revold, Jean Heiberg og Georg Jacobsen 1933-37. Munsterhjelm debuterte sammen med fem andre Georg Jacobsen-elever i Kunstnerforbundet i 1939. Han deltok på Høstutstillingen fra 1940 og hadde sin første separatutstilling i 1943.

Fra 1940 til -50 bodde Munsterhjelm med familien på Leveld i Ål, og bildene fra 1943 hentet motiver fra Hallingdal. Han malte også interiører, portretter og figurbilder, som Hallingdøl og Mari i konedrakt, og flere barnebilder. Særlig i figurbildene merket man sporene etter den strenge skolering fra Georg Jacobsen og Jean Heiberg. På Høstutstillingen i 1946 viste han det fornøyelige og folkelige Fesjå, malt i sterke farger og med en levende og harmonisk oppdeling av billedflaten.

Fra 1948 til -56 arbeidet Munsterhjelm utelukkende med fargetresnitt. Han skar trykkformene ut av malmfuru og brukte helst tonet papir som ytterligere forsterket fargenes dekorative karakter. Motivene var sprunget ut av folkeeventyrets og fabelens verden, men fremstilt i et sterkt forenklet formspråk. Inspirasjonskildene var Munsterhjelms egne barn og den trolske naturstemning rundt Leveld. I fargetresnittene appellerer Munsterhjelm direkte til barnets fantasi og naturlige fargeglede. Bukkene Bruse er presentert i høyrødt, Grimsborken svulmende og trivelig i festlig sitrongult, og Askeladden traskende avgårde med blåveisblå hatt under en himmel i gull og rødt. Munsterhjelms arbeider knytter forbindelsen bakover til Theodor Kittelsens eventyrillustrasjoner, men i motsetning til Kittelsens til tider krasse realisme, beretter Munsterhjelm om en eventyrlig verden østenfor sol og vestenfor måne hvor alt er mulig og dyrene kan tale.

Fra 50-årene var Munsterhjelm bosatt i Bærum, og han begynte å male igjen fra 1956. Samme år viste han i Kunstnerforbundet en samling mindre, impresjonistisk malte naturinntrykk fra et sommeropphold i Tromsø. Senere har han for en stor del hentet sine motiver fra Bærum og Vestmarka. Motivvalget røper interessen for skiløping og friluftsliv. Et tilbakevendende motiv er barn i lek og aktivitet, som Frikvarter på Steinerskolen (1962), Hos parktanten (1970), I sandkassen (1981) og en rekke bilder av barn på ski. Det store maleriet Gutten med fløyten (1962) med alle dyrefigurene som dukker fram mellom trærne og de sterke, klare farger er motivmessig i slekt med hans tidligere tresnitt. Munsterhjelm har også malt en rekke fine portretter, bl.a. Torger og Ansikt (begge 1962), myndig bygd opp av modellerende fargeplan, og det karakterfulle portrettet av professor Bjarne Samdahl (1963, Farmasøytisk institutt, Blindern). Munsterhjelms landskaps- og interiørbilder er ofte impresjonistisk malt, mens hans øvrige produksjon preges av en gjennomgående strukturering i fargefasetter med et rikt koloristisk register, ofte med dominanser av blått og rødt. Det strenge komposisjonsprinsipp fra tidligere bilder er på en naturlig måte underordnet fargen som dekorativ og romskapende faktor. Enkelte bilder kan få en halvabstrakt karakter, men Munsterhjelms maleriske utførelse fastholder likevel et personlig og lyrisk preg. Munsterhjelm har også malt større dekorasjonsarbeider, bl.a. det monumentale maleriet til Bergen Bank i Sandvika (1972). Bildet er en lysfylt hyldest til Sandvika og bygda, med glimt fra havnen, jordbruk og friluftsområder. Av Munsterhjelms bokillustrasjoner bør nevnes illustrasjonene til André Bjerkes ABC fra 1959. Han har også laget enkelte mindre skulpturarbeider.

Kilde: Alfsen, Glenny: Gøsta Munsterhjelm i Norsk kunstnerleksikon på snl.no. Hentet 2. august 2022 fra https://nkl.snl.no/G%C3%B8sta_Munsterhjelm