Om kunstverket
Erik Werenskiold (1855-1938) studert under Julius Middelthun på Tegneskolen i 1873, og en kort tid under Axel Ender. Høsten 1875 studerte han videre i München, som var den byen de fleste norske kunstnerne søkte seg til på denne tiden. Det var imidlertid møtet med det franske friluftsmaleriet på en fransk utstilling i München i 1879, som ledet Werenskiold bort fra det tyske ateliermaleriet, mot naturalismen.
Werenskiold står for ettertiden som en av de sentrale naturalistiske utøverne innen malerkunsten i Norge i 1880-årene. Han utviklet i 1880-årene et nasjonalt orientert folkelivsmaleri, blant andre det kjente En bondebegravelse, 1883-1885, som kan sees på bakgrunn av den franske maleren Gustave Courbet, realismens største mester i Frankrike, og hans Begravelsen i Ornans, 1850.
Sommeren 1886 var Werenskiold blant en rekke fremtredende norske kunstnere som samlet seg på Christian Skredsvigs gård Fleskum i Bærum. De sentrale personene var, i tillegg til Skredsvig og Werenskiold, Gerhard Munthe, Eilif Peterssen, Harriet Backer og Kitty Kielland. Fleskumsommeren er blitt et begrep innen norsk kunsthistorie, og regnes med sine mange stemningsbilder som starten på nyromantikken i norsk malerkunst. Det som preger bildene er skumringen, i forhold til tidligere da dagen stod i fokus. Dette fikk store konsekvenser for fargebruken. Sommernatten er spesiell for Skandinavia. Vannflaten ble ofte malt, og vannflaten i seg selv ble sett som et symbol på menneskets sinn og på naturen.
I 1896 flyttet Werenskiold med familie til Lysaker og hadde i denne tiden et opphold i Sandvika. I tillegg til sin kontakt med Skredsvig, Munthe, Peterssen, Kielland og Backer fra Fleskum-tiden, kom han her i kontakt med Fridtjof og Eva Nansen på Lysaker, samt Arne og Hulda Garborg i Asker.
De tre maleriene i kommunens samling er senere malerier som med all tydelighet viser den Werenskiold som lot seg inspirere av det nyeste av europeisk kunst, spesielt Vincent van Gogh og Paul Cezannes kunst.
Werenskiold har her portrettert Christian Michelsen, som var en norsk politiker. Han var Norges statsminister fra 11. mars 1905 til 23. oktober 1907. Han var stortingsrepresentant i periodene 1892–1894 og 1903–1906. I 1892 var han ordfører i Bergen. Michelsen er først og fremst kjent for den viktige rollen han spilte under unionsoppløsningen i 1905. Det var i første rekke hans initiativ som stod bak den fremgangsmåten som ble valgt og som førte frem til 7. juni-beslutningen. Han var også en av Norges største skipsredere og blant pionerene i norsk tankskipsfart. Han testamenterte det meste av sin store formue til et fond som i 1930 muliggjorde etablering og drift av Chr. Michelsens Institutt for Videnskap og Åndsfrihet.