Om kunstverket
Ørnulf Ranheimsæter (1919-2007) var en norsk billedkunstner, utdannet ved Statens Håndverks og Kunstindustriskole, Oslo under Carsten Lien, Karl Høgberg, Per Krohg og Olav Willums 1939–43, Statens Kunstakademi, Oslo under Aage Storstein og Jean Heiberg 1949-52.
Ranheimsæter debuterte som bokkunstner med blyanttegninger til Henrik Wergeland: "Lyriske digte" (1945). Tegningene er holdt i en luftig stil, omhyggelig gjennomarbeidet med poetiske blomstertegninger og kvinneportretter som gir et vemodig helhetsinntrykk. J. Bédier: "Fortellinger om Tristan og Isolde" (1952) har han illustrert med tresnitt i kraftige sort-hvitt kontraster. Sorte figurer er ofte satt på sort bakgrunn, med detaljer og konturer i hvitt. Tettere graveringer i bakgrunnen gir til tider lysere nyanser. Ranheimsæters ca. 200 tegninger til A.-C. Vestly: "Barnas store sangbok" (1962) viser spennvidden i hans register. Uttrykket i vignettene, ornamentene og situasjonsbildene varierer med teksten fra romantisk idyll til barsk humor. For de helsides tusjtegningene fra Auksjonskatalogen (1963) har Ranheimsæter benyttet en myk, bred penn. Flaten er helt dekket med skraveringer i forskjellig tetthetsgrad som illuderer detaljer på en noe naiv og nitid måte. Til "De fire evangeliene" (1970) har Ranheimsæter laget 105 tregravyrer i varierende format. Her har han strammet inn formen, og de rikt gjennomarbeidede billedflatene i sort-hvitt viser teknisk dyktighet, innlevelsesevne og rik fantasiutfoldelse. Tregravyrene er figurative, med enkle og kantete figurer som viser en grafisk nytolkning av emnet, men likevel holdt innen kirkekunstens tradisjon. Bildene er bygd opp av en mengde riss i varierende form og tetthetsgrad som gir nyanserikdom og illusjon av valører. Som bokkunstner tilstreber Ranheimsæter balanse mellom dekorative og illustrerende elementer og samspill mellom bokens utstyr, tekst og tegning og siden som dekorativ helhet.
Ranheimsæter har vært en høyt skattet lærer ved Statens Håndverks og Kunstindustriskole, Oslo.