Svaberg

Av Carl Nesjar (1984)

Om kunstverket

Carl Nesjar (1920-2015) var en norsk billedkunstner, utdannet ved Pratt Institute, Brooklyn, New York 1935–38, Statens Håndverks- og Kunstindustriskole 1940–43, Statens Kunstakademi, Oslo under Jean Heiberg 1940, det illegale kunstakademiet 1941–43, samarbeide med Gunnar Janson 1944–45, elev av Peter Rostrup Bøyesen, København 1945, Meyer Schapiro, Columbia University, New York 1946–48, trykkteknikk hos Stanley William Hayter, Atelier 17, Paris og litografiteknikk hos Jean Pons, Paris 1953–55, stipendiat, Center for Advanced Visual Studies, Massachusetts Institute of Technology (MIT) 1972–73.

Nesjar vokste opp i Larvik og i Brooklyn, New York. Utdannelsen ved Pratts Institute før krigen gav ham internasjonale impulser og kontakter som senere har preget hans virksomhet som kunstner. Nesjar begynte som maler, og hadde stilt ut i bl.a. Larvik Kunstforening før han debuterte på Høstutstillingen i 1949. I begynnelsen av 50-årene bodde han i Paris og fulgte Stanley William Hayters undervisning i grafiske teknikker på Atelier 17, samtidig som han var elev av Jean Pons. Påvirket av fransk og amerikansk maleri søkte Nesjar tidlig det abstrakte formspråk, med utgangspunkt i naturen. I 1965 slo han seg sammen med bl.a. Jakob Weidemann, Gunnar S. Gundersen og Inger Sitter og dannet gruppen Terningen. Gruppen markerte et fellesskap for norske billedkunstnere som malte abstrakt, og var en ramme om felles utstillingsvirksomhet, bl.a. på Høstutstillingene. Nesjar deltok i Terningens utstillinger i Galleri KB, Oslo 1956–58. På høstmønstringen samme sted i 1957 var han representert med maleriet Jarsteinen (1956–57, Riksgalleriet), betegnet av Øistein Parmann som utstillingens beste bilde. Vibrerende blåsorte og hvite flater holdes sammen av flekker i gule valører; kystlandskapet som har vært inspirasjonen, skimtes igjennom.

I 1956 fikk Nesjar kontakt med Regjeringsbygningens arkitekt, Erling Viksjø, som så den abstrakte kunstens muligheter i sammenheng med arkitekturen. Hans patent, veggbekledningsmaterialet naturbetong (sementmørtel med naturstein), gav store dekorative muligheter. Nesjar arbeidet med utvendig og innvendig utsmykking av Regjeringsbygningen sammen med bl.a. Tore Haaland, Inger Sitter, Odd Tandberg og Kai Fjell. Naturbetongen ble tegnet på ved hjelp av sandblåsing. På f.eks. trappereposet i 4. etasje har Nesjar laget et abstrakt landskap. Flatens fargetoner varieres alt etter graden av fjernet betong, skjærgårdssteinen trer fram og gir liv til flatene. I 1957 fikk Nesjar kontakt med Pablo Picasso, som fattet interesse for sandblåsing på naturbetong og leverte tegninger til dekorasjoner av Regjeringsbygningen (1958–71). Nesjar overførte Picassos tegninger til stort format. De store utvendige dekorasjonene på veggen mot Akersgata ble ferdig i 1971. Nesjar samarbeidet med Picasso om flere monumentalskulpturer f.eks. Totempel (1965) i Kristinehamn, Sverige, med et sterkt stilisert kvinnehode som ruver på en stolpe. Figuren er av betong og 15 meter høy. Den siste skulpturen i dette samarbeidet ble utført etter Picassos død i 1973, en badende 8,5 meter høy kvinne (1975) er plassert i et vannbasseng i Rolling Meadows utenfor Chicago.

Kilde: https://nkl.snl.no/Carl_Nesjar