Om kunstverket

Synnøve Anker Aurdal (1908-2000) var en norsk tekstilkunstner, utdannet ved Karen og Ragnhild Prestgards vevskole i Lillehammer og ved Statens Kvinnelige Industriskole i Oslo 1932-34. Hun debuterte i 1941 med en separatutstilling i Kunstnerforbundet, og hadde flere separatutstillinger, blant annet i Nasjonalgalleriet 1968 og 1978, Blaafarveværket 1989 og Grand Palais i Paris 1976.

Aurdal har blitt beskrevet som en av «de fremste her i landet i arbeidet for å få tekstilkunsten anerkjent som kunstnerisk uttrykksmiddel på linje med andre kunstneriske medier.» Hun hadde mange offentlige oppdrag, blant annet «Høyseteteppet» i Håkonshallen (sammen med Sigrun Berg og Ludvig Eikaas) og det monumentale «Rommet og ordene» (1977; 200x600 cm), som var Norges gave til Islands 1100-årsjubileum.

Aurdals tidlige arbeider var preget av kjennskap til samtidens billedkunst og norsk vevtradisjon. Hennes kunstneriske utvikling skjøt fart i 1960-årene, samtidig med at hun begynte å trekke inn andre materialer enn ull. I det store teppet «När månen steg röd över ön» (Oslo helseråd, 1968) bruker hun rødlakkert kobbertråd sammen med ull, og senere brukte hun også metall, hamp, nylon og plast. Den modne Aurdal preges av «dristig og samtidig beherskede komposisjoner, større formater og farger i sterke kontraster».

Innen norsk billedvev var Aurdal samtidig med Hannah Ryggen. Deres generasjon er eldre og tidligere enn det meste av fri, kunstnerisk billedvev i Norge. «Mens Hannah Ryggen skapte mesterverk med figurative fortellende billedvev, ble Synnøve Anker Aurdal eneren som introduserte og slo fast det nonfigurative bildet innenfor norsk billedvev».

Aurdal ar gift med maleren Leon Aurdal fra 1944 til 1949 og billedkunstneren Ludvig Eikaas fra 1949. Hun var sønnedatter av Herman Anker (1839-96) og mor til billedkunstneren Siri Aurdal.

Kilde: https://no.wikipedia.org/wiki/Synn%C3%B8ve_Anker_Aurdal