Spanierinnen

Av Pablo Picasso (1960)

Om kunstverket

Pablo Picasso (Pablo Ruiz y Picasso) (1881-1973) var en spansk maler, tegner, grafiker, keramiker og billedhugger. Han utviklet nye kunst-ismer og var 1900-tallets mest innflytelsesrike billedkunstner. Picasso inntar en ledende stilling i moderne maleri i første halvdel av 1900-tallet. Hans kunst spenner fra de ypperligste naturalistiske studier til abstraksjon. Hans eksperimenteringslyst, kombinert med en suveren sikkerhet i utførelsen og en altomfattende teknisk overlegenhet, har gjort ham til den enkeltpersonen som har ytt de fleste og mest verdifulle bidragene til europeisk kunstutvikling gjennom et halvt århundre.

Allerede 13 år gammel viste Picasso usedvanlige evner som tegner og maler. Som 15-åring begynte han på Barcelonas kunstskole der faren var lærer. I 1897 dro han til Madrid, studerte de gamle mesterne i Prado og avla et kortere besøk på Academia de San Fernando. Hans maleri viste på denne tiden innflytelse fra Théophile-Alexandre Steinlen og Henri de Toulouse-Lautrec samt fra El Greco og Francisco de Zurbarán. I Barcelona grunnla han i 1901 tidsskriftet Arte Jóven. Under et opphold i Paris i 1901-1903 vek Picassos livlige og friske koloritt og den virtuose utføringen for et enstonig blålig maleri og en enkel uttrykksfull tegning, inspirert av Paul Gauguin. Samtidig forlot han de impresjonistiske motivene fra gater og veddeløpsbaner og viet seg til skildringen av ensomme mennesker. Perioden fra 1901 til 1904 kalles den «blå» perioden med sin markante motivkrets og koloritt båret av melankoli. Picassos var fra 1904 fast bosatt i Frankrike, der han malte sirkusartister og harlekiner, en tid som varer hele 1905. deretter kommer «rosa» perioden», som varte til 1907. Nå traff Picasso Henri Matisse, André Derain og Georges Braque, og interessen for skulpturale verdier og volum opptok ham mer og mer. Allerede i 1906 begynte Picasso å arbeide med figurer sett samtidig fra to aspekter. De første konsekvent gjennomførte kubistiske maleriene stammer fra året etter. Picasso står som den egentlige grunnleggeren av kubismen ved siden av Georges Braque. Perioden fra 1910 til 1912 kalles den «hermetiske» perioden. Det er nå trekk som vitner om fornyet interesse for den konkrete gjengivelse av tingen; ord og bokstaver føres inn, gjenstander limes direkte på lerretet. Den såkalte collage-teknikken oppstod cirka 1911-1912, og Picassos maleri gled over i det som kalles den syntetiske kubismen i 1912-1914. Under det siste året av første verdenskrig innledet Picasso et samarbeid med Sergej Djagilevs russiske ballett og laget etter hvert flere ballettdekorasjoner. Fra årene 1917-1924 finnes også en rekke malerier av danserinner, pierroter og harlekiner. Fra 1918 dukker det opp klassisistiske former ved siden av hans mange sterkt abstraherte komposisjoner. I begynnelsen av 1920-årene malte Picasso en rekke bilder med mor og barn i en tung, monumental stil. Denne neoklassisistiske fasen varte til cirka 1923 og ble avløst av surrealistiske tendenser, særlig i årene 1927-1929, da han fritt tumlet med organiske elementer som ører, neser, hender og bryst. Omkring 1931 arbeidet Picasso med skulptur. Under andre verdenskrig oppholdt Picasso seg i Paris, der han skrev skuespill, malte stilleben og laget skulptur. I 1945 tok han for alvor opp litografiet, og i 1947 begynte han å arbeide med keramikk i verkstedet Madoura i Vallauris.

Kilde: https://snl.no/Pablo_Picasso