Om kunstverket
Pia Arke (født Gant) (1958-2007) var en Kalaaleq (grønlandsk inuit) og dansk billed- og performancekunstner, forfatter og fotograf. Arke ble født i Ittoqqortoormiit i det nordøstlige Grønland av en dansk far (telegrafisten Jørgen Gant) og en grønlandsk mor (Justine Piparajik Birgitte). Hun ble oppvokst i Thule-området på Nord-Grønland og i den sørlige byen Qaqortoq, men som mange barn med lignende opphav, lærte hun aldri å snakke grønlandsk. Hun bodde med familien både øst og vest på Grønland. Etter innledende skolegang i danskspråklige skoler på Grønland, flyttet hun med familien til Danmark da hun var 13.
I 1987 returnerte Arke til København, Danmark hvor hun gikk på Det Kongelige Danske Kunstakademi i København for å studere maleri under Mogens Møller og Per Bak Jensen, uteksaminert i 1993. Samme år begynte Arke på Institutt for teori og kommunikasjon ved Det Kongelige Danske Kunstakademi, København. Hun ble uteksaminert med en MFA i 1995 med en publisert avhandling med tittelen, Ethno-Aesthetics/Etnoæstetik, et essay som kraftig kritiserer vestlig romantisk og primitivistisk stereotypisering av "eskimoisk" kunst, og setter i forgrunnen kritiske spørsmål om kulturell identitet og autentisitet i kunst.
Arke huskes for sine selvportretter og landskapsfotografier av Kalaallit Nunaat (Grønland), så vel som for sine malerier, skrifter som forsøkte å synliggjøre kolonihistoriene og komplekse etniske og kulturelle forhold mellom Danmark og Grønland. Gjennom sin kunstneriske forskningspraksis brukte kunstneren metaforen om sin egen blandede arv ("blanderen") som en mulighet til å engasjere disse historiske relasjonene, samt ta opp viktige spørsmål om arktiske urfolks identitet og representasjon.