Herreper og Stolt-Margit VI

Av Gerhard Munthe (1900)

Om kunstverket

Gerhard Munthe (1849-1929) studerte ved J. F. Eckersbergs malerskole våren 1870 og var elev av Julius Middelthun på Tegneskolen, før han reiste deretter til Düsseldorf og München. I Düsseldorf ble han sterkt påvirket av Andreas Achenbach, og sin slektning Ludvig Munthe, mens han i München fattet interesse for nederlandske gamle mestere.

Munthe var en av malerne på Fleskum gård i Bærum, den berømte sommeren 1886. Etter denne sommeren ble Munthe og flere andre i denne kunstnerkretsen boende i Sandvika. Munthe leide seg inn hos smeden, med Erik Werenskiold boende like ved. Etter at Munthe giftet seg med Sigrun Munthe (født Sandberg), datter av Jenny Bjørnson, som drev pensjonat på Bjørnegård i Sandvika i perioden 1891-1895, ble han boende en stund på gården Valler. Han og Sigrun bodde også på Bjørnegård vinteren 1895, samtidig som da den franske kunstneren Claude Monet, og den danske forfatteren Herman Bang, besøkte pensjonatet. Fra Valler gård finnes vakre akvareller med motiv fra hans og Sigruns første hjem sammen. Senere etablerte de et felles hjem Leveld på Lysaker. Paret skilte seg i 1918, og Sigrun giftet seg med Fridtjof Nansen.

Billedserien Herreper og Stolt- Margit er en romdekorasjon bestående av 8 malerier, utført av Gerhard Munthe i 1900 på bestilling fra Jakobine Mowinckel (1849-1948) med det for øye å dekorere spisestuen i hennes hjem Haugboløkken i Asker. Munthe valgte å male en serie på 6 motiver fra folkevisen Herreper og stolt Margit ledsaget av 2 motiver med tekster til folkevisen. Alle billedmotivene er nummerert med romertall i gull øverst til venstre. Herreper og Stolt-Margit er i likhet med "Liti Kersti" og "Døren i Bergi" en romanse og tar for seg kjærlighetsforholdet mellom ridderen og prinsessen.

I det første bildet i serien kommer Herreper ridende inn i Margits gård, og hun kommer ham i møte med utslått hår. To piker i bondedrakter bivåner det hele. Per frir til Margit og lover henne åtte gullborger. Han klarer å overbevise henne, og i det andre bildet samler hun alt sitt gull for å følge ham på hesteryggen. Da de kommer til stranden ved havet ligger alle skipene langt fra land, og de blir nødt til å sette ut i en sjaber fiskebåt, som illustreres i det tredje bildet. Ute på fjorden kommer de ut for uvær og båten blir kløyvd i to. I det fjerde bildet ser vi Per som bærer Margit i land, og i den femte bildet står hun på land og vrir opp kjolen sin. Når Margit så spør Per om hvor gullborgen han har lovet henne er, må han innrømme at han bare er en fattig, fredløs mann, som verken eier hus eller jord. Men verre er det at han egentlig er forlovet med en annen "stolt jomfru". Margit tilbyr seg å være han tjenestepike, men Per svarer at hun skal være hans "kæreste best". Nå kan Margit se gullborgen, og i det sjette bildet, som vi ser her, sitter de på hesten og rir mot borgen. Der kan de endelig drikke bryllup. Sagnet fortelles med tekst av Munthe selv i de to siste maleriene i serien, som er korresponderer med de seks maleriene med figurer, og er nummerert I-III og IV-VI.

Litteratur: Jan Kokkin, Gerhard Munthe. En norsk pioner (Arnoldsche Art Publishers, 2018), side 162 og 163.

Relaterte artikler