Om kunstverket
Knut Henrik Henriksen (1970) er en norsk kunstner, utdannet fra Oslo Tegne- og Maleskole (1991-1993), Kunsthøyskolen i Bergen (1996-1997 og 1991-1993) og Hochschule fur bildende Kunste, Frankfurt am Main.
I sitt kunstnerskap tar Henriksen ofte utgangspunkt i arkitektur og byggetradisjoner i utformingen av sine arbeider. Han gjorde seg bemerket med furuveggen han installerte på Hamburger Bahnhof i Berlin i 2004. Både dette og lignende arbeider er basert på motsetningen mellom verket som stengsel og som et objekt som tiltrekker seg oppmerksomheten og skaper tanker om hva som er bak. Henriksen deltok på samtidskunstfestivalen Momentum i Moss i 2006 med en gardin av planker i ulik lengde som innbød til å kikke ut av utstillingsbygningen. Henriksen har utsmykket Høgskolen i Vestfold med en bølgende vegg av tre. Han var også deltager på utstillingen The Re-conquest of Space i København i 2007.
Henriksen vant i 2022 utlysningen om den monumentale utsmykningen av Bærum kommunes nye kommunegård med verket Tablå for de tusen hjem (2022-23).
Kunstnerens tanker rundt verket: "Når du går ut for å male, prøv å glemme hvilke gjenstander du har foran deg, et tre, et hus, et jorde eller hva som helst. Forestill deg mer at her er et lite kvadrat med blått, her en avlang rosa, her en stripe med gult, og mal det akkurat som det ser ut for deg, den eksakte fargen og formen." - Claude Monet
Henriksen har tatt utgangspunkt i Claude Monets (1840-1926) maleri Norge, de røde husene på Bjørnegård, malt vinteren 1895 under den franske malerens fem ukers vinteropphold på Bjørnegård pensjonat i Sandvika. Monets metode med små penselstrøk, oppløsningen av motivet og fokus på lyset, kjenner vi i dag som impresjonisme. Her har Henriksen på lignende vis pikselert Monets bilde og laget det vi kan kalle en impresjonistisk versjon av et impresjonistisk bilde. Verket har referanser til Sandvika og til de tusen hjem rundt om i Norge som lever med trepanel. Tankene går også til treindustrien, trehusbebyggelsen, den tekniske utviklingen og industrialiseringen. Det handler også om den store internasjonale kunstneren Monet som oppholdt seg på gården til Bjørnsons svigerdatter, det tar en runde rundt Henrik Ibsen som traff Monet i Paris, om tablået og titteskapets tre vegger og betrakteren som den fjerde veggen. Henriksens verk setter kunsthistorien i et nytt lys og skaper refleksjoner rundt standardiseringer og materialer som rammer livene inn - et tablå for de tusen hjem.