Om kunstverket
Shwan Dler Qaradaki (1977) er en norsk-kurdisk billedkunstner, utdannet ved Suleimani Institute of Fine Arts (1991–1997), Nordisk Institutt for Scene og Studio (NISS) i Oslo (2002–2004), og Kunsthøgskolen i Oslo (2004–2009). Han startet sitt virke som klassisk tegner og maler, men beveget seg i retning eksperimentelle uttrykk ved bruk av video, etter årene på NISS og Kunsthøgskolen i Oslo. Qaradaki jobber med fotografi, videokunst, tegning, maling og installasjon.
Qaradaki er kurder og opprinnelig fra Suleimania, en by i Kurdistan-regionen i Irak. Han kom til Norge som politisk flyktning i desember 1999. Verkene til Qaradaki omhandler hvordan det er å leve under totalitære regimer, og ønsket etter å leve i et demokrati. Han problematiserer identitet og relasjoner i en multikulturell verden. Qaradaki kombinerer flere uttrykk og benytter politiske og kulturelle referanser i kunstverkene sine.
Tegneprosjektet ved Emma Hjorth baserer seg på eposet Gelgamesh som ble nedskrevet på leirtavler i Ur i Mesopotamia. Hovedmålet i Gelgamesh eposet er menneskers vilje etter kunnskap: Kong Gelgamesh er to tredjedeler gud og en tredjedel menneske, noe som gjør at han er utsatt for å dø, derfor søker han kunnskap til å finne en sjø plante som kan gi ham udødelighet. Men for å skaffe planten må han og sin gode venn Enkidu drepe sedertreskogens veldige vokter Humbaba. Når han først får taket i planten, blir den spist av en slange mens han svømmer ved en elv.
Gelgamesh ble en hovedfigur i sumeriske sagn under det tredje dynastiet og regnes som det første skjønnlitterære verk som oppsto på samme tid som verdens første skriftspråk, Kileskriften i 3400 f.Kr i Mesopotamia. Grunnen til at jeg ønsker å fokusere nettopp på eposet Gelgamesh på Emma Hjort skole som en mangfoldig skole er at eposet kommer fra en annen tid og kulturell kontekst.
Betrakteren får muligheten til å utforske en verden som er både kjent og fremmed. Denne eksponeringen for et annet verdensbilde fremmer empati, toleranse og en dypere forståelse for kulturelt mangfold. Dessuten gir fortellingen innsikt i felt utenfor litteraturen, inkludert historie, arkeologi, antropologi og religionsvitenskap. Dens referanser til eldgamle samfunnsstrukturer og tro bidrar til en bredere forståelse av menneskelig utvikling. Noe som kan være positiv for en skole med mange elever av med forskjellige bakgrunn. Jeg håper prosjektet blir en unik og verdifull mulighet til å utforske den fjerne fortiden, avdekke universelle temaer og engasjere seg i den menneskelige sivilisasjonens litterære og kulturelle grunnlag.
Det beriker vår forståelse av historie og litteratur. Jeg ønsker også at prosjektet bidrar til å bevisstgjøre og engasjere elevene om vår felles kulturarv som er i ferd med å gå tapt. I mars 2015 hadde terrororganisasjonen IS-bulldosere begynt å rasere den gamle assyriske hovedstaden Nimrud, et av UNESCOs verdensarv steder, grunnlagt i 1200 f.Kr i byen Hatra i Irak Det finnes mange eksempler på denne formen for ødeleggelse fra nyere historie. På 1930-tallet raserte nazistene synagogene i Tyskland og utslettet både jødisk historie og kultur. I nyere tid har Tyrkia revet gamle kirker som vitner om armenernes historiske tilstedeværelse i landet og Kina har revet hundrevis av moskeer vest i landet, i et forsøk på å annullere uigurenes særegne muslimske identitet. I Afghanistan er det nå grunn til bekymring for vilkårene for kulturarv, etter at Taliban tok makten sommeren 2021. Krigen i Ukraina er et annet pågående eksempel på hvordan krig destabiliserer og utsletter kunst og kultur i land der det foregår krigshandlinger.
Kilde: https://snl.no/Shwan_Dler_Qaradaki Informasjon fra kunstner