Bjørnegård aktivitetshus

Bjørnegård er en matrikkelgård i Bærum med gårdsnummer 51. Det var en ¾-gård og ble senere en fullgård, som ca. år 1000 ble skilt ut fra Jong. Navnet kommer av mannsnavnet Bjørn. Bjørnegård ligger herskapelig til på høydedraget over Bjørnegårdsvingen. Det vakre tunet, består av seks bygninger; våningshus, sidebygning, to bolighus, skjul og låve. Låven er fra siste halvdel av 1800-tallet. Våningshuset i sveitserstil fra 1866 og sidebygningen fra 2003 med 9 boligenheter, som er bygget på gamle murer, tilhører i dag Bærum kommune.

Gården var opprinnelig en del av innmarka på Jong. Bjørnegård ble ryddet i yngre jernalder, og tilhørte i 1625 Nesøygodset. I 1663 fulgte gården med i salget av Nesøygodset til den rike trelasthandleren Knut Frantzen. Omkring 1682 ble den overskjøtet til Anna Krefting på Bærums Verk. etter at Anna Felber Krefting kjøpte den opp.

Akers Dragonkompani hadde ekserserplass på Bjørnegård fra 1770 til 1776 før det flyttet til Fusdal i Asker. I 1766 ble Bjørnegård solgt til brukeren på auksjon etter Anna Krefting II. Kampebråtan var husmannsplass under Bjørnegård. Den ble solgt fra gården så tidlig som i 1792. Gårdsnr. 51/8. Ble solgt til Caspar Donato Brambani i 1876.

I 1828 hadde gården 105 mål innmark, og en besetning på 2 hester, 8 kyr og 10 sauer. I 1939 hadde gården 105 dekar totalt, hvorav 55,3 var jordbruksareal. Brukeren W. Brynhildsen hadde 2 gamle hester, 2 kyr, og 42 høns. Han dyrket 21 dekar havre, 6 dekar poteter, 1,5 dekar kål, 0,3 dekar gulrot, 0,5 dekar jordbær, 0,2 dekar purre, 0,3 dekar selleri, 0,3 dekar persille og 0,2 dekar tomater. I frukthagen var det 45 ftukttrær og 56 bærbusker. Bjørnegård hadde 2 teinesteder i Sandvikselva.

I 1891 ble Jenny Bjørnson eier og åpnet pensjonat. Hun var svigerdatter av Bjørnstjerne Bjørnson og hos henne tok tidens kjente kunstnere inn i tur og orden. En av dem var maleren Gerhard Munthe, svigersønnen hennes, som var gift med datteren Sigrun Munthe (født Sandberg). Sigrun og Gerhard Munthe bodde her i lengre perioder og fulgte med i 1895 da Jenny Bjørnson solgte Bjørnegård og kjøpte Stabæk Slot, som hun drev videre som pensjonat. Sigrun og Gerhard Munthe skapte etterhvert sitt eget hjem "Leveld" på Lysaker, der de bodde sammen inntil Sigrun forlot Gerhard til fordel for Fridtjof Nansen.

Den mest berømte av gjestene på Bjørnegård var den franske impresjonisten Claude Monet. Han bodde på Bjørnegård i fem uker, fra 15. februar til 26. mars 1895. Under oppholdet malte Monet hele 28 malerier, blant andre fire utgaver av Løkke bro og tretten utgaver av Kolsåstoppen, samt at han malte låven og havehuset på Bjørnegård i motivet "Røde hus på Bjørnegård". I havehuset på Bjørnegård samtidig med Monet bodde den danske dikteren Herman Bang, som ble en god venn av den franske maleren.

Gården var i P. H. Matthiessens eie mot slutten av 1800-tallet, og Abraham Hesselberg-Meyer kjøpte den i 1903, og sønnen Fredrik Hesselberg-Meyer vokste opp her.

Frikirken kjøpte bygningene på Bjørnegård i 1946, oppførte sidebygning med hybler og drev bibelskole her til 1977. Da kjøpte en gruppe entusiastiske kvinner Bjørnegård og opprettet Stiftelsen Bjørnegård Ettervernshjem. Driften var i samarbeid med Dikemark sykehus.

I 1998 kjøpte Bærum kommune eiendommen med hovedbygning og sidebygning med klausul om at den fremtidige driften skulle komme psykisk syke til gode. Bjørnegård psykososiale senter startet som prosjekt i februar 2000 og ble fast tjenestested høsten 2002.

Bjørnegårdsjordet er blitt industriområde. Fabrikken Tomten ble i 1906 bygd på parsellen Myrvang som var utskilt før 1903 til Edvard Lillehagen, som var en av Bærums Skiklubs kongepokalvinnere 1889. Fjellrabben Merrahaugen er regulert til kirketomt. A/S Sandvikens Kalkfabrikk og Teglværk var en stor, moderne kalkfabrikk som var i drift til 1899. Den lå der Brambanigården ligger i dag.

Her finner du