Lommedalen skole har adresse Gamleveien 132. Den første fastskolen startet i 1866, og den holdt til i to år på Nedre Bjerke. I 1869 ble det bygget skole på en tomt som ble skilt ut fra Trulsrud. Ny skolebygning kom i 1913. Denne bygningen utgjør kjernen i bygningen fra 1937. I den nye skolebygningen fra 1913 var det bad, og bygdens folkebad ble åpnet i 1914. Det var to badedager annenhver uke.
En moderne ny skole sto ferdig i 2010. Den gamle bygningen fra 1937 er fredet. Her er det blant annet administrasjonskontorer, personalrom og bibliotek for den nye skolen.
Det fortelles om en mann som het Kristian Løkka (fra Nedre Trulsrud) som stadig gikk frem og tilbake på veien foran skolen på Nedre Bjerke for å mosjonere. Elevene på skolen gjettet en dag gåter, og lærerinnen spurte om noen visste hva det var som går og går og aldri kommer til døra. Narve Bonna, som senere ble en kjent skihopper, rakte opp hånden og svarte: Det er'n Kristian Løkka. Dette vakte stor munterhet i klassen.
Litt mer skolehistorie fra Lommedalen I 1801 ble det organisert skole med egen omgangslærer i Lommedalen. Tidligere hadde det vært skole bare fire to-ukers perioder i året med lærer fra Bærums Verk. Det var teologen Jacob Neumann, senere prost i Asker og biskop i Bergen, som sto for den nye organiseringen. Han var en av tidens fornuftsprester. Pugging måtte unngås, det viktige var å forstå. Dette ble gjenspeilet i hans forskrifter for lærebøker i naturfag, dyrestell og jordbruk. Neumann var langt forut for sin tid, hans tanker ble ikke alltid ble fulgt opp.
Skolen ble organisert slik at det gikk på omgang mellom gårdene å ha en 14 dagers periode med skole. Det var en måned mellom hver skoleperiode. Da var det skolefri, men ikke arbeidsfri. Det var mye å gjøre for barn og ungdom på gårdene og i skogen. I skoleperiodene var det ikke alltid så lett å komme til skolen. Typiske fraværsmeldinger var "ufremkommelig vej", "mangler sko" og "måtte være hyrde (gjeter) på Wensaas". Ski var et vanlig fremkomstmiddel om vinteren, noe som bidro til at Lommedalen fikk mange gode skiløpere.
De elevene som bodde på gårder i Lommedalen som lå nær Bærums Verk, gikk på skolen der. Se egen omtale.
Læreren bodde på den gården som hadde skole. Som den første læreren ansatte Neumann Ole Olsen som "kunde læse meget reent og tydelig, som og at stave ordentlig". Han var lærer fra 1802 til 1846.
I 1824 var det 24 av 66 barn i Lommedalen som kunne lese, og én kunne regne. Dette var betydelig bedre enn i resten av Bærum der bare 20 av 100 kunne lese.
Da fastskole ble innført i 1866 var elevene først på Nedre Bjerke. I 1869 ble det som nevnt bygget et eget skolehus på en tomt skilt ut fra Trulsrud. Det ble senere påbygget. Overlærer og lærere kunne bo i dette huset.
Skolen ble gradvis mer organisert. I 1892 ble det 4-delt skole og i 1917 7-delt skole. Da var det 106 elever som kom fra ca. 60 små og store bruk. Det var vårferie fra 13. mai til 1. juni og slåttonnferie fra 18 juli til 18 august.
I 1934 ble det vedtatt å flytte elevene fra Bærums Verk til Lommedalen skole. Både småskolen og storskolen ble nedlagt (fordi det var for få elever?). Men flyttingen skjedde ikke uten protester. Skyssordninger som favoriserte elevene fra Bærums Verk var en av sakene det ble diskusjon om. I Lommedalen var en positiv konsekvens av flyttingen et større skolehus.
Det gamle skolehuset fra 1913 ble kjernen i det skolehuset som ble bygget i 1937, og som fortsatt står. Dette skolehuset ble også fast tilholdssted for framhaldsskolen. Framhaldsskolen skole bygget på avsluttet syvårig folkeskole, og var et mindre teoretisk og mer praktisk rettet alternativ til realskole/middelskolen. I motsetning til realskolen kvalifiserte framhaldsskolen ikke for gymnaset.
Under andre verdenskrig (1940-1945) var skolen preget av det tyske styret. Det var strengt forbudt å bruke nisselue og andre klesplagg i demonstrativ hensikt. Alt ble gjennomregulert. Alle måtte delta i skirenn som skulle holdes innen fastsatt tidsfrist, og alle måtte innta 10 ml tran i lærerens påsyn.
Etter 1950 økte elevtallet raskt. Etterkrigskullene kom for fullt. I 1866 var det 84 elever og i 1957 var det 231 elever på Lommedalen skole. Nye Bryn skole tok da over en del elever.
Lommedalen husmorlag har hatt et godt og nært samarbeid med skolen. Laget har blant annet forært skolen kunst, orgel og piano. Det har også bidratt med tilskudd til premier og skoleturer. Lommedalen Kvinneforening har stått for 17. mai-tilstelninger og juletrefester.
Musikkorpset Det ble bestemt å starte guttemusikk på et møte på Lommedalen skole i 1936. De overtok instrumenter og noter fra Lommedalen ungdomskorps som skulle nedlegges. På grunn av krigen og rasjonering, fikk ikke korpset egen fane før i 1950.
For å støtte korpset ble foreningen "Musikkvernet" dannet i 1948 av interesserte mødre. Foreningen ga støtte til kjøp av instrumenter, og den sørget for at korpset for første gang kunne opptre i uniform i 1952.
Etter hvert kom jentene med, og i 1962 ble navnet endret til Lommedalen skolekorps. Korpset har vært drevet av entusiastiske formenn og styremedlemmer. I dag (2017) har korpset ca. 85 medlemmer. Korpset rekrutteres fra Lesterud skole (nå Anna Krefting skole), Bærums Verk skole og Lommedalen skole.
.jpg)
.jpg)
.jpg)
.jpg)
.jpg)