Brambanigården

Brambanigården ligger mellom Kinoveien, Brambanis vei og Rådhustorget. Mange aktiviteter har vært, eller er, knyttet til denne gården, blant andre Sandvika bad, Elektrisitetsverket, Telefonsentral, Asplan Viak AS, Restaurant Caspar (tidligere Sverre Rønning AS), Rådhuskroa, Musikkflekken og BAKgården. Disse er omtalt nedenfor. Liv Frøysaa Moe skriver om Brambanigården i Månedens kulturminne:

"Caspar Donato Brambani (1834-1906) kjøpte i 1870 et lite hvitt sommerhus med hage, lysthus og brygge ned mot elven. På eiendommen bygget han sin første kalkfabrikk i 1871. Brambanigården er reist på denne eiendommen.

Den eldste delen mot Kinoveien er tegnet av arkitekt Johan Meyer d.y. og sto ferdig i 1937 som en av landets første yrkesskoler. Skolen hadde smie og mekanisk verksted, systue, skolekjøkken og snekkerverksted. I kjelleren var det folkebad, Sandvika bad.

Yrkesskolen var sprengt fra første stund, og Magnus Poulsson fikk i oppdrag å tegne en utvidelse. Andre verdenskrig (1940 - 1945) satte stopper for dette, men etter krigen ble planen gjenopptatt og bearbeidet. I tillegg til yrkesskolen skulle bygningen nå også romme E-verket (se nedenfor) og Sorenskriveren. Lynet i smijernsrekkverket på trappen til Brambanigården fra Rådhustorget symboliserer elektrisitet.

Tilbygget mot Rådhuset sto ferdig i 1956, og bygningen ble tilpasset Rådhusets formspråk og hvitslemmete teglsteinsfasader. Dette var i tråd med rådhusarkitekt Magnus Poulssons visjon om "Den hvite byen ved fjorden" som innebar at nybygg i Sandvika sentrum skulle være i mur, tre til fire etasjer høye og i en arkitektonisk utførelse som harmonerte med det nye herredshuset (østre fløy av Rådhuset)."

I 1971 flyttet yrkesskolen til Hauger.

Asplan Viak AS var i Brambanigården fra 1989 til 2008.

Caspar Donato Brambani har betydd mye for industrien og tettstedsdannelsen i Sandvika. Brambani utnyttet Kristianias store behov for kalk og teglstein til byutvidelsene på slutten av 1800-tallet, og startet fra 1871 flere kalkfabrikker og teglverk i området rundt Sandvika. I 1888 grunnla han også landets første blikkvarefabrikk, som blant annet laget flerfarget litografisk trykk på blikk. Denne eksisterte frem til 1929. Kalkfabrikkene ble etter hvert nedlagt på grunn av det voldsomme krakket i byggevirksomheten i 1899. Brambani grunnla Christiania Portland Cementfabrik på Slemmestad, sammen med blant andre Viktor Plahte på Høvik. Han etablerte sykekasse for sine ansatte, han bygget boliger til arbeiderne og ga støtte til gravferder.

Brambanis lokale engasjement viste seg i grunnleggelsen av Selskabet til Sandvikens Vel i 1896 (nå Sandvika Vel), etableringen av vannverk ved Stovivannet i 1898 og i arbeidet for elektrisk veibelysning i Sandvika. Han ble tildelt Vasaordenen i 1896.

Brambanis far var født i Italia. Der var det stor fattigdom, og han ble sendt ut i verden som 15-åring. Først var han i Amsterdam, så i Tyskland og til slutt i Kristiania, der han startet en glass- og stentøybutikk. Sønnen, Caspar Donato overtok butikken og drev denne inntil han startet industri i Sandvika.

Les mer om Caspar Donato Brambani i artikkelen Kolstad, Harald: Caspar Donato Brambani. Vest for byen 9 (Asker og Bærum historielag. Skrifter 1998 - 2001)

Kilder: Månedens kulturminne Lokalhistoriewiki (Om Brambanigården) Lokalhistoriewiki (om Sandviken kalkfabrik og teglverk) Sandvika kultursti. Bærum kommune. Kultur- og idrettsforvaltningen Mohus, Arne. (1987). Stedsnavn i Bærum. Oppmålingsvesenet. Sandvika Vel: Jubileumsavis juni 2021

Kilde: https://barumhistorie.no/Sandvika%20web/Brambanigarden.html

Her finner du