Presterud gård på Bekkestua består i dag av et gårdstun med tre bygninger: våningshuset, stabburet og det typiske, sammenbygde uthuset. Alle bygningene er tidfestet til første halvdel av 1800-tallet, med ombygginger på tidlig 1900-tall. Stabburskjelleren skal være eldre enn stabburet.
Presterud gård har hatt ren boligfunksjon, vært eget gårdsbruk samt vært et gjestgivergård med skjenkebevilling.
Opprinnelsen til navnet Presterud er usikker. Alternativene er at gården kan ha vært prestegård, tilhørt en prest, eller eventuelt kirken.
Presterud var opprinnelig en selvstendig gård, men ble lagt som ødegård under Nadderud. I 1578 og 1617-20 er gården nevnt som et underbruk til Nadderud gård. I 1807 ble Presterud gård skilt ut fra Nadderud, og i 1839 kjøpte brukeren et areal av Gjønnes. Gårdens jorder gikk da helt ned til Kolsåsbanen. Størstedelen av gården ble senere frasolgt og tillagt Øvre og Nedre Nadderud. Fra 1903 ble gårdens tidligere grunn utparsellert i forbindelse med Egne Hjem utbyggingen.
Presterud har med sin plassering inntil Gml. Ringeriksvei vært gjestgivergård. På 1800-tallet hadde gården skjenkebevilling. Gården har også vært brukt til møtevirksomhet, blant annet om rodeinndelingen av veiene.
Presterud gård eies av Bærum kommune, og skal være et sted som er tilgjengelig for allmenheten. Aktivitetene på gården skal bidra til å fremme kontakt mellom generasjonene.
.jpg)
.jpg)
.jpg)
